Spurvehauken benytter seg ofte av et bakholdsangrep i sin jakt på bytte. Fuglen har en utrolig evne til å akselerere, der den med stor manøvreringsdyktighet kommer overraskende inn på byttet nesten lydløst. Den bruker i det lengste å holde seg skjult bak busker og kratt, for så å dukke opp for raskt å ta byttet. Spurvehauken er en skikkelig stuper, der den fra stor høyde kan stupe mot fugler på bakken. Når hannen utelukkende jakter under ungenes oppvekst, er byttet ofte småfugl som meiser, bokfinker, stær, lerke og trost. Dette kommer av at hannen ikke kan ta større bytte på grunn av sin størrelse. Hunnen derimot klarer større fugler som nøtteskrike , skjære osv.