To svært stemningsfulle bilder!
Jeg holder en knapp på v2. V1 ville jeg kuttet nede på, men ikke mer enn ca 3 - 4 cm.
Fine bilder!

Inger-Lise:)

Er vel mer to ulike bilder en 2 versjoner av samme bilde, dette. Versjon klart det beste i mine øyne, da det forteller en historie og formidler en stemning i større grad enn versjon 1. Begge bildene preges av meget lav skarphet. Du skriver ikke noe om ev. bruk av stativ eller annen støtte eller om uskarpheten er tilsiktet, men den lukkertiden du har valgt er i alle fall farlig lang på frihånd for en slik brennvidde. Med utsnitt i tillegg blir det enda mer problematisk, men det kan være at det er utsnittet som reduserer skarpheten her.

Er vel utsnittet og kameravalget som reduserer skarpheten noe ja.. joda jeg bruker alltid stativ - men i dette tilfellet har jeg ikke tenkt at den totale skarpheten tilførte bildet så mye. Stemningen bevares vel av at bildene ikke er totalt skarpe siden det er så mye i dem som skal "flyte" litt ut...Lukkertiden er vel heller ikke et valg siden jeg nødig går mye høyere i ISO... og lyset er så som så i tidlige morgentimer.. selv på denne tiden og i klarvær.. Men hjertelig takk for synspunkter så langt...

Skarpheten har ikke så mye å si for meg i v1, kanskje mer i v2. Men, motivene kommer godt frem uansett og uskarpheten passer ok sammen med omgivelsene.
Jeg liker v1 best, pga inndelingen av bildet. Men jeg ville nok ha kuttet litt av bunnen, slik at du får en 2-deling. Den øverste delen blir da også delt i 2, med busk og hjort, altså en 3-inndeling.

V2 blir mer rotete for meg, så tror jeg vlle prøvd et kutt der også; kanskje til venstre og i topp. Da tror jeg bunnen vil komme mer til rette og hjelpe blikket oppover i bildet (slik som er også tenkt i v1).

.Ivan

Synes versjon 1 er et spennende motiv, og formidler noe av opplevelsen ved å få et glimt av ville dyr. Jeg ville kanskje redusert eksponeringa noe på hele bildet, og en del ekstra på den nederste halvdelen for å fremheve fjerdedelen med rådyret i større grad. Kanskje også økt kontrast der rådyret står.

mvh
Espen Seierstad